«Sjefen`s ønsker»
Året er 2000. Bondevik-regjeringen tok farvel etter at de fikk flertallet i regjeringen mot seg. Vladimir Putin ble valgt som president i Russland. Frankrike slo Italia i EM finalen i fotball, det siste mesterskapet fotball landslaget deltok i. Det skjedde også store ting i vår region.
Årtusenskiftet var med på å sette i gang tankeprosesser hos en gjeng på Østlandet. Håndball storheten Fredensborg/Ski hadde blitt avviklet. Vi stod uten et stort håndballag i området. Det florerte av gode håndballspillere, men de hadde intet sted å samles. Da tok noen grep.
Den ikoniske «to kløveren» Jan Magnor og Ole Jan Johansen merket at det manglet noe i Ski-idretten. Vi manglet et flaggskip Etter lang tid med diskusjoner og idémyldring, fant de en løsning. Den har gitt mange mennesker mye glede.
7. Juni 2000 ble datoen hvor vår klubb ble «født». Folk har kommet og gått gjennom denne perioden. Men det er enkelte som har vært med siden dag én. En av de var «Mr. Follo», Jan Magnor.
«Hjelper fortsatt klubben i dag»
Det er skrevet og sagt mye om Jan Magnor. Hyllestene har vært mange. Det er ingen tvil om hva han har betydd for håndballen i Follo. Til alles store sorg, gikk Jan bort i 2016 Han etterlot et tomrom i håndball-miljøet som svært mange vil ha problemer med å fylle. Men selv etter sin bortgang, mener mange at han har styrt sjappa «ovenifra.
Mange er skeptiske til tro på høyere makter. Men selv den hardeste humanisten i fylket måtte tenke seg om et par ganger etter uforklarlige resultater de siste årene. Klubben var som kjent på vei ned til 2. divisjon i 2017/2018 sesongen. Den turbulente perioden kunne fort vært slutten på Follo Håndballklubb. Med hjelp fra høyere makter holdt vi oss, og det banet vei for fremtidige oppturer.
2018/2019 sesongen fikk klubben en ny «drive». Anført av lokale krefter, og en dansk stjernespiller klarte vi å karre oss til den øverste divisjonen i Norge. Nok en gang så var marginene på vår side, og det «umulige» ble mulig. Resultatene gikk til alles forvirring vår vei. Jeg er rimelig sikker på at Jan nok en gang hadde en finger med i spillet.
Klubben fyller nå 20 år. Et lag som er basert på lokal tilhørighet, samhold og ikke minst dugnad. Sånn kjenner Håndball-Norge også det røde flaggskipet.
Ettersom at «sjefen» ikke er her i dag, fikk jeg tatt en god prat med hans datter, Iren. Hun har vært vitne til hele historien til klubben i våre hjerter. Hun delte erfaringer på beste vis fra sin far, og ikke minst; hennes egne opplevelser gjennom disse 20 årene. Historien til Jan er lang, så sett dere godt til rette i sofaen.
«Hans største ønske var dette»
Hva betydde Follo Håndballklubb for din far?
-Ingen tvil om at klubben betød svært mye. Dette var jo hans «baby». Da FSB/SKI ble avviklet i 1997 var han jo (som kjent) med på å stifte Follo HK. Man får et sterkt eierskap når man er med på å etablere noe nytt – man ønsker suksess og at «babyen» skal vokse seg stor, sterk og fremgangsrik. I tillegg hadde han en historie hvor han selv var aktiv fotballspiller i Ski og hadde trent langrennsløpere i skiklubben SKIMT noen år (han hadde jo selv en karriere bak seg som habil langrennsløper). Follo HK gav han igjen mulighet til å bidra med kompetanse og engasjement nå det gjaldt å skape et miljø innen idretten. Han hadde mange morsomme år innen idretten i Ski.
Han fikk også mulighet til å være med på mange prosjekter fra Kråkstadhallen til Follotrykk Arena, og ha en god dialog med kommunen i forbindelse med prosjektene.
Din far var med på å stifte Follo Håndballklubb. Hva var hans ønske for klubben?
-Han hadde jo vært med på en fantastisk reise som oppmann/manager i Fredensborg/Ski i klubbens glansdager, og hadde helt klart et sterkt ønske om å få til den samme reisen med Follo HK.
Iren forteller videre at hennes far hadde opparbeidet seg god erfaring. Det brennende engasjementet og det å kunne få være med på å sette sin signatur på en ny epoke for håndball sammen med nye håndballvenner, som brant like mye for en ny mulighet for håndballen i lokalmiljøet, var Jans største ønske.
-Dessuten var det behov og et ønske om at yngre håndballspillere skulle få motivasjon og mulighet til å få «noe å strekke seg etter». Det var, og er mange talentfulle lokale håndball stjerner i området (det viser historien – både på kvinne og herresiden), og disse ville en ny storklubb kunne fange opp og hjelpe på reisen til å bli blant landets beste håndball spillere.
Follo har hatt mange oppturer og nedturer etter at klubben startet opp. Hva var den største oppturen- og den største nedturen i din fars øyne?
-I løpet av alle de årene han var med i Follo HK blir det naturlig flere opp-/ og nedturer. Vanskelig for meg å plukke ut det som kvalifiserer som de største.
-Noen oppturer bør nevnes: Opprykk til posten ligaen, cupfinale.-Av nedturer kan nevnes nedrykk fra posten ligaen, periodevis vet jeg også han ikke var like fornøyd med det som skjedde i Follo HK.
Istedenfor å fokusere for mye på nedturene ville heller Iren fortelle om oppturene for sin far.
Jan ble som kjent tildelt «Ski idrettsråds idrettspris» i 2013. Hun forklarer at dette gjorde et merkbart inntrykk på sin far. Han hadde lagt utallige timer for håndballen i regionen gjennom mange år. Å få en slik bemerkelse for all innsatsen gjorde Jan meget glad og stolt. Gleden måtte naturligvis deles med sin datter, som han ga klar beskjed gjennom en telefonsamtale den påfølgende kvelden. «Du må møte opp i hallen i kveld».
«Ingen tvil om hva han mente»
Han har blitt beskrevet av mange som en ekstra bestefar av spillerne i klubben, men hvordan vil du beskrive din far? Både som håndball-mann og pappa?
-Her vil jeg tillate meg å komme med en liten «raritet». Det var faktisk jeg som gav Follo HK denne ekstra bestefaren til spillerne. På 70-tallet bestemte jeg og noen av mine klassevenninner oss for at vi skulle begynne med håndball. Som engasjert forelder ble han selvsagt med fra første stund – men han satt ikke lenge på tribunen før han hadde fast plass på laglederbenken.
-For å beskrive han som håndball-mann velger jeg å gjengi noe av det mine lagvenninner fra tiden han var trener/lagleder for oss sier: – Grundig, god til å motivere, engasjert og dedikert, positiv og real. Han så hele laget og alle var viktige. Han gav klart ifra om forventninger og målsetninger. Ingen var i tvil om hva han mente.
Iren legger også til at han var rå på føring av statistikker og skjemaer. De inneholdt alt fra «assist» til utvisninger.
-Mye av beskrivelsen kan også brukes om han som far. Han var tydelig og til stede. Satt vi oss målsetninger om det var matteoppgaver jeg ikke skjønte, eller en håndball finte jeg skulle lære meg, gav vi oss ikke før jeg klarte det. Jeg fikk bli med han og kompisene på løpeturer gjerne opp imot èn mil. Målsetningen var at jeg én dag skulle løpe fra de – det klarte jeg!
-Han elsket fjellet og hytta ved Rondane. Den entusiasmen og store gleden over den norske fjellheimen klarte han å overføre til meg. Vi har besteget noen fjelltopper sammen og hatt mange skiturer på fjellet hvor Kvikk lunsj ble brukt som motivasjon. Men noen Marit Bjørgen ble jeg aldri, selv om han satt ski på mine bein fra jeg var 6 år. DER måtte han gi tapt.
Hvordan har det vært for familien å se hvor mye Jan har betydd for håndballen i Follo? Hvor mye har han betydd for menneskene rundt Follo?
Naturligvis et vanskelig spørsmål å svare på. Men Iren opplevde spillerens kjærlighet for Jan på «hjemmebane».
-Follo HK var jo alltid til stede hos familien Magnor – som et familiemedlem.
-Follo HK satt alltid ved frokostbordet, ved middagsbordet og t.o.m. på ferier. Lørdagsfilmen på tv kunne jo bli avbrutt fordi Follo HK trengte oppmerksomhet. Baksetet i bilen delte jeg med Follo HK, og peisestuen ble fort endret fra festarena til håndballkontor med utrolig mye rekvisita.
-I det offentlige rom ser jeg det spesielt når jeg presenterer meg med navn. Stadig kommer spørsmål om jeg er datter av Jan Magnor. Det sier det meste.
«Ser at han har satt dype spor»
-Ingen tvil om at han gjorde en ekstraordinær innsats for idretten i Ski. Svært få har vel blitt beskrevet som «grand old man» og «håndball mannen».-Jeg har blitt fortalt at den årlige prisen jeg er så utrolig heldig å få lov til å dele ut til en av de unge, lovende gutta i Follo HK verdsetter jeg utrolig høyt og visstnok er samtaleemne før utdelingen. At det visstnok spekuleres i hvem som skal få denne gjeve prisen. Da blir jeg rørt og skjønner han har satt dype spor.
«Sjefen`s» datter har gjennom hele intervjuet gitt oss et ekstra innblikk i hvordan Jan Magnor var. Han har betydd alt for klubben. Men klubben betydde alt for Jan og.
– Jeg vil benytte muligheten til å berømme styret i Follo HK for hvordan de løste oppgaven da jeg overleverte pengene som ble samlet inn etter begravelsen. Jeg satt noen kriterier til hvordan pengene skulle brukes, men aldri hadde jeg drømt om en så flott måte å hedre min fars minne på.
«Det her gutter, holder ikke. Nå må vi opp!»
Jeg legger ikke skjul på at dette har blitt mye lesestoff og det kunne blitt enda mer. Men enkeltes historier fortjener ekstra oppmerksomhet. Det hersker ingen tvil om at historiene, sitatene og innsatsen til «sjefen» vil være med oss videre. Jan Magnor vil alltid være en mann som vil bli husket i Follo`s idrettshistorie.
For å avslutte det hele vil jeg gi den beskjed til folket som setter klubben høyt. Den lokale guttegjengen som trener i STIL Arena i dag bør huske Jan`s røst runge i hallen. Han kommer alltid til å sørge for at vi gir 100%.
20 år har gått. 20 år til vil komme. Det er nå vår oppgave å videreføre drømmene til mannen som ga alt for klubben i sitt hjerte, Follo Håndballklubb.
Magnus Jøndal kommer på veggen
Ole Martin Viken er på jubileumsveggen!
Lars Abelsen – Mann med et stort Hjerte for Follo HK!
Sixten Kjernlie – Jernmann med varmt hjerte for Follo HK!
Tom-Eirik Skarpsno – Egentlig alltid hatt et bra forhold til Follo!
Zeljko Martincevic – Ambisjoner, og sette høyt mål blir mest viktig
Dusan Poloz – Ta vare på patriotisme og identiteten fra Jan Magnor sin tid.
Tobben Evjen – Det var artig å «fyre opp» Jan-Ivar litt ekstra!
Jan-Ivar Lorentzen – De beste minnene må være garderoben
Petter Gjermstad – Støttespiller og altmuligmann for Follo HK!
Valter Perisa – Follo HK er gode på spillerutvikling av egne talenter
Philip Åkesson – From Sweden with Love!
Tomsen Helland Markegård – her har Jan Magnor sittet der oppe og regissert hele greia!
Knut Stenseth – Selvutnevnt håndballprofessor med meninger om Follo HK!
Nicklas Knudsen – Ballkunstner og energibunt for Follo HK!
Martin Lysdal Hansen – Vi må finde tilbake til det vi var gode på!
Kjell André Hardy – Follo skal og bør rett opp igjen!
Erik Horgen – En målvaktlegende i Follo HK!
Henrik Flack – Rollemodell på alle måter i Follo HK!
Anders Fältnäs – Fortsett fostre spillere og ta dere opp til Eliten igjen!
Oskar Olafsson – Overrasker med All Star!
Erlend Fjeldheim – I et langvarig forhold med Follo HK!
Martin Juul – En play-makers drøm!
Tor Solstad – Mister Follo Media – tar ut et Follo lag for Champions League!
Benjamin Nordby – Gleder seg til å følge med Follo HK de neste 20 årene!
Vasja Furlan – Love and Cheers from the Slovenian Magician!
Frank Westby – Toppidrettskultur – i alle ledd – blir en suksessfaktor for Follo HK!
Stian Gabrielsen – Hardtskytende målgarantist for Follo HK!
Plexusklinikken – Solid og viktig støttespiller for å utdanne «hele spilleren» i Follo HK!
Anders Gåsemyr – Kameratskapet og treningsmiljøet er de beste minnene fra Follo HK!
Laila Horgen – Ildsjel i ord og handling for håndball i Follo!
Hein Barthold – Gratulerer med 20 år – håper vi snart ser dere i Rema 1000-ligaen!
Benjamin Hallgren– Oppfordrer Follo-gutta: Ta ansvar og kjør på, ikke tenk så mye konsekvenser!
Jan «Proppen» Karlsson – Kommer med en interessant oppfordring til Follo HK!
Aksel Horgen – Follo HKs superkant fortsatte utviklingen i Haslum og Drammen!
Alexander Westby – Follo HKs supertalent som blomstret i Bodø!
Audun Moen Stuland (Johansen) – glitrende play-maker for Follo HK!
Steffen Berg Løkkebø – Brilliant kantspiller og storscorer for Follo HK!
Joachim Østerås – kanskje verdens beste venstrehendte forsvarsspiller!
Thomas Solstad – Omskolert backspiller fant lykken på strek!
Espen Røhmer – Er ikke i tvil om at Follo er tilbake igjen i REMA-1000 ligaen etter neste sesong!
Lene Lothe – Overalt Alltid, for Ski og Follo HK!
Jonas Wille – Tidligere Follo spiller tar ut fire linjer på All Star!
Aksel Aas – En av Follo HKs beste høyrekanter gjennom tidene!
Magnus Gulliksen – Lokalpatriot med lokal vri på Follo All Star!
Torodd Weydahl – Full av guts og første Follo spiller med egen fanklubb!
Kyrre Johannesen – En hærfører av rang for Follo HK!
Knut Ragnar Hansen – Med den driven det er i laget nå er jeg sikker på at framtida er lys!
Vidar Nordby – Visjonen «Stabil blant de beste med egne krefter» er fortsatt riktig!
Mats Julius Haakenstad – Engasjement er det som kjennetegner Follo HK!
Halvard Martin Lunde – ForsvarsEss og solid høyrekant for Follo HK!
Ole-Stian Rødal – En viktig ressursperson for Follo HK – både på og utenfor banen!
Eivind Ungersness – De beste medspillerne var definitivt støttespillerne rundt laget!
Henrik Bielenberg – Storskytter som fikk muligheten i Follo HK!
Torbjørn Andersen – 100 % innsats, utpreget lagspiller, kriger og play-maker i ett!
Erik Strøm – Skadeplaget venstreslegge med over 700 mål for Follo HK!
Historien om klubben i vårt hjerte