Laila Horgen

Laila Horgen – Ildsjel i ord og handling for håndball i Follo!

Tekst: John A. Jakobsen - Follo Media 06/06/2020

I forbindelse med Follo HKs 20 års jubileum har Follo Media hatt gleden av å mimre litt med mange spillere, trenere, ressurspersoner og støttespillere med tilknytning til klubben.

En av disse ressurspersonene er Laila Horgen, Follo HKs energiske og driftige styreleder.

Hvorfor og hvordan ble du engasjert i Follo HK?

Håndball har alltid vært en viktig del av livet vårt og gått foran stort sett det meste. Da Follo HK ble etablert i 7.juni 2000 og Erik gjorde et nytt comeback, var det naturlig å være med å støtte. Vi hadde da to små barn som raskt viste interesse for ball, så å tilbringe tid i hall var ikke noe problem, stort sett. Den første perioden var jeg bare med som frivillig når det trengtes, alt fra nattvakt på Norway cup, kioskvakter ol.

I 2014 var vel første gang jeg sa ja til å bli valgt inn i styret. Det er mye spennende læring å sitte i et styre. Økonomi var og er en stadig kilde til diskusjon og utfordring. Det var også da spørsmålet om rullestolhåndball dukket opp for første gang. Drammen HK hadde mislykkes i sin satsning og NHF utfordret andre klubber til å ta tak i dette. Frank Westby (daglig leder på dette tidspunktet) ønsket at Follo HK skulle gjøre et forsøk og utfordret styret og jeg påtok meg da ansvaret som prosjektleder.

Jeg hadde ingen kunnskap om rullestolhåndball. Kjente ingen handikappede, men syntes prosjektet var utrolig fint og tenkte «dette skal jeg få til». At Follo HK ikke bare er en toppidrettsklubb, men også kan bidra til å legge til rette for at også de med en funksjonshemming kan få være med på lagidrett, syntes jeg var flott. Rullestolhåndballen ble «hjerteprosjektet» mitt kan jeg vel si. Jeg må takke Erik spesielt for all støtte fra dag 1, samt Oskar Olausson som tok utfordringen som første hovedtrener, deretter Synnøve Horgen og Susanne og Helene Utgård. For noen fantastiske unge mennesker som gir av seg selv og har bidratt til å gjøre Follo HK Rullestolhåndball til et lag som trives og er i stadig utvikling og noe vi kan være skikkelig stolte av. Vi har faktisk tatt Norges eneste medalje i rullestolhåndball – bronse i en 4-nasjoners turnering i Østerrike i 2015. Det var stort å spille med flagget på brystet.

«Du må skrive hvor viktige disse er for oss»

Helene Utgård, Erik Horgen, Thea Utgård, Laila Horgen, Susanne Utgård – Foto: Tor Solstad

Laila og hennes team har gjort en kjempejobb med å etablere rullestollhåndball i Follo. Det har andre også merket seg. Gleden var stor da Elverums trofaste supportere i Taiga`n arrangerte en kronerulling til støtte for Follos rullestolhåndball-lag, slik at de fikk anledning til å reise på turnering.

Supporterne med de store hjertene

På bildet overrekker leder i Taiga’n supporterklubb, Torgeir Østenengen en sjekk (som etter hvert ble over 12 000 kr) til Laila og representanter for Follo Rullestolhåndball, et av to slike lag i Norge.

Bak fra venstre – Laila Horgen, Torgeir Østenengen. Foran fra venstre – Helena Brest, Elisabeth Nes og Harald Røed – Foto: Tor Solstad

Follo HK er jo også den klubben hvor Aksel fikk sin debut i eliteserien. Det var stort for familien og som mange andre unge spillere har Follo HK vært et flott utgangspunkt for videre utvikling.

Når kom du til Follo HK, og hvilke roller har du hatt?

Jeg ble med som styremedlem i 2014 og var med i to år, og gikk så ut for å fokusere på rullestolhåndballen. Det gikk ikke så lenge, så ble jeg overtalt til å stille igjen og ble valgt inn som styremedlem igjen i 2017. Jeg overtok som styreleder 2018, og tok to nye år som styreleder 2019. Å være styreleder under «korona» har vært krevende men lærerikt. Må berømme styret, spillere og organisasjon rundt for fantastisk innsats, forståelse og tålmodighet for den unntakstilstand vi har vært igjennom. Nå går vi gradvis tilbake til en ny «normal» hverdag. Dette skal vi også klare.

Hvordan er det å ha lederansvar i en ambisiøs håndballklubb basert talent og på mye frivillighet?

Det har vært mer krevende å ha dette lederansvaret enn jeg nok hadde tenkt. Nå er vel jeg en slik type som liker å ha ting på stell, kontroll og forventer at andre rundt meg også leverer. Men, når det tross alt gjøres på fritiden, så er det litt begrenset hvor mye man kan pushe andre enn deg selv. Det å ikke ha noen fast ansatte tok nesten knekken på meg, så da økonomien ble såpass OK at vi kunne leie inn Lene Lothe som klubbkoordinator, så ble situasjonen en helt annen. For en fantastisk dame med en enorm arbeidskapasitet, for å ikke snakke om kunnskap og nettverk som Lene har bidratt med. Å drive toppidrettsklubb på skikkelig vis lar seg ikke gjøre i lengden, uten å ha ansatte. Det sliter ut folk, og vi glipper på mange muligheter som igjen kan gi både inntekter og bedre drift. Det tror jeg nok vil alle er enig om 😊

Det er mye følelser (for meg i alle fall). Man vil så gjerne bidra og lykkes, man er stolt av gutta og innsatsen og det de gjør, og oppturer og nedturer sitter i kroppen, selv om dette «bare» er frivillig arbeid.

Jeg savner Jan Magnor og alt det han bidro med, og all den kunnskap han hadde. Jeg har ved flere anledninger tatt kontakt med Ole Jan Johansen og Sixten Kjærnlie for innspill og råd. Flott å ha slike gamle ringrever man kan drodle litt med når man har behov.

Jan Magnor – Ole-Jan Johansen – Foto: Østlandets Blad

Follo HK er 20 år i juni, hva mener du kjennetegner Follo HK som klubb?

Follo HK er en dugnadsklubb i en region hvor håndball står sterkt. Her har vært og er lokale ildsjeler og sponsorer som har vært med å bidratt gjennom mange år, og satt sitt preg på klubben. Jeg er stolt av alle de talentene som kommer ifra Follo, og som stadig utvikles her hos oss. Det har vært viktig og skal være viktig at vi kan gi et godt tilbud til de unge og utvikle disse videre. Vi har nok et enda større potensiale her, men det fordrer også at vi kjemper i Eliten, og vi skal tilbake dit.

Hva er dine beste minner fra tiden i Follo HK (så langt)?

Opprykk med Dusan i 2008 husker jeg godt. Sto oppe på langsiden i Langhushallen (over speaker) og selv om selve kampen ble en utklassing, så var det en morsom kamp (selvsagt), og ikke fritt for litt tårer i øyekroken da opprykk var et faktum.

Cup-finale var også en opplevelse.
Det var også en deilig opplevelse da vi berget plassen i 1.div i 2018. puh 😊
Direkte opprykk 2019 opplevdes også som en helt uventet opplevelse, og jeg har vel sjeldent «angret» så på at jeg ikke likevel tok med de flaskene med bobler jeg hadde hjemme i tilfelle det skulle gå veien. Trodde liksom ikke helt på det – før faktum plutselig var klart. Da ble det noen gledes tårer da også gitt 😊

Follo HK rykket ned forrige sesong, hva tenker du blir viktig for Follo kommende sesong i 1.divisjon?

Lære av de erfaringer vi har skaffet oss så langt og bygge videre på dette. Vi har nå en flott spillerstall med alle muligheter foran seg. Nå gjelder det bare å stå samme og levere. Vi skal opp og frem 😊

Til slutt, har du en jubileumshilsen til Follo HK?

Takk for innsatsen til alle gjennom 20 år og gratulerer med dagen! Det har vært og er moro og være med å bidra når man jobber med så mange engasjerte folk. Follo HK skal fortsette å satse på lokale krefter og utvikle disse videre. Håper så mange som mulig vil være med å støtte Follo HK fremover også – heie oss inn i de neste 20 år. Vi sees i hallen 😊

JUBILEUM

Magnus Jøndal kommer på veggen

Ser vi Daniel i rødt igjen?

Ole Martin Viken er på jubileumsveggen!

Lars Abelsen – Mann med et stort Hjerte for Follo HK!

Sixten Kjernlie – Jernmann med varmt hjerte for Follo HK!

Tom-Eirik Skarpsno – Egentlig alltid hatt et bra forhold til Follo!

Zeljko Martincevic – Ambisjoner, og sette høyt mål blir mest viktig

Dusan Poloz – Ta vare på patriotisme og identiteten fra Jan Magnor sin tid.

Tobben Evjen – Det var artig å «fyre opp» Jan-Ivar litt ekstra!

Jan-Ivar Lorentzen – De beste minnene må være garderoben

Petter Gjermstad – Støttespiller og altmuligmann for Follo HK!