Før helgens kamp var situasjonen den at om vi vant bortekampen mot Nøtterøy og alle de resterende kampene ville vi rykke opp til Eliteserien. Jeg må innrømme at den muligheten kom litt brått på, realiteten hadde på en måte ikke sunket inn. Vel har vi vokst på både på og utenfor banen denne sesongen, men at vi skulle være en reell opprykkskandidat gikk ikke opp for meg før i forrige uke.

Jeg har vært sykemeldt siden 9. januar og vil være det en stund til. Jeg har fått den diagnosen jeg tidligere har smilt litt oppgitt over når jeg har hørt andre har snakket om. Jeg møtte rett og slett veggen litte grann og har papirer på at jeg er utbrent. Heldigvis er jeg på bedringens vei. Hovedutfordringen nå er at jeg av en eller annen grunn sliter med å sove på de samme tidspunkt som folk flest. Det er litt slitsomt, og man blir litt rufsete i hodet av å ha det sånn. Nå skal ikke dette blir en tekst om min helse, men det er forklaringen på hvorfor dette kampreferatet blir uten detaljer fra selve kampen.

Jeg forandra mening kl.17:59 og ga opp på 16-16

I forrige uke var jeg fast bestemt på å kjøre til Nøtterøy for å se kampen, men da jeg så at kampen ble streamet på Håndball-TV fant jeg ut at det var en bedre løsning sånn situasjonen er nå. Jeg gledet meg til å se kampen på Håndball-TV og var rett og slett kjempespent og på kanten til nervøs foran kampen. Da klokka nærmet seg 18:00 og avkast søndag kveld var jeg ikke lenger på kanten av nervøs, nå var jeg plutselig blitt dritnervøs. Jeg orka ikke se kampen live, det fikk holde at jeg oppdaterte live-referatet på handball.no sånn ca. hvert minutt.

Det var helt grusomt, og da det sto 16-16 sendte jeg melding til Follo Media kollega Tor om at dette orka jeg ikke mer. Jeg la jeg fra meg telefonen og tok med meg bikkja på tur. Litt uti turen møtte jeg en nabo, og etter å ha tenkt meg raskt om ba jeg han sjekke stillingen i Nøtterøy. Follo leder 19-22, og det er spilt 13 minutter av 2. omgang, fortalte han. Jeg trakk lua ned over øret og gikk videre og forbanna meg på at jeg ikke skulle snakke med noen de neste 17 minuttene + et par time-outer og noe stopp i tiden. Jeg har aldri noensinne vært så nervøs under en håndballkamp og håper aldri jeg vil bli det igjen.

Sannhetens øyeblikk

Da jeg omsider kom meg hjem til telefon og internett fikk jeg dytta bikkja inn i stua og sjekka resultatet. Tap 26-28. Da jeg tusla rundt på Siggerud søndag kveld og var overnervøs på grunn av en håndballkamp tenkte jeg litt på hvordan jeg ville reagere om kampen endte med tap. Kroppen min har vist frem noen overraskende og rare reaksjoner på forskjellige ting de siste ukene, så jeg var rett og slett usikker på hvordan jeg ville takle det.

Jeg brukte 10 sekunder på å være skuffa.

Hadde noen sagt til meg før sesongen at vi skulle være med å kjempe i toppen 4-5 serierunder før slutt ville jeg bare smilt, på samme måte som jeg smilte når noen sa de var utbrent. Vi hadde egentlig bare flaks som ikke rykka ned i 2. divisjon i fjor, og da har vi ikke lov til å være veldig lenge skuffa når vi nå taper med to mål mot et topplag, på bortebane. Dessuten har vi fire kamper igjen, OSI, Vålerenga, Viking og Lillestrøm er lag vi kan slå om vi spiller godt. Og gode er vi om dagen, vi beviste det nå igjen selv om vi tapte. Vinner vi resten kan alt skje; kanskje blir det opprykk, kanskje blir det kvalik og uansett vil det være en sesong vi kan være veldig stolte av. Forsetter vi den jobben som gjøres og forbedrer oss fra sesong til sesong vil vi føre eller siden, og ganske sikkert veldig fort, være der vi har som ambisjon om å være. I toppen av norsk håndball.

Overskriften i ØB etter kampen var: «Follo HK stoppet av tre lokale gutter – Mats (19) ble levende vegg».

Jeg legger ikke opp til en diskusjon om dette nå, og jeg kjenner ikke årsaken til at en Follo- og to Kolbotn-gutter har gått til Nøtterøy. Det er en klubb på samme nivå som oss, og de kildene jeg har forteller meg at det ikke er en klubb som kan lokke med masse gull og glitter (les penger). Skal vi bli en toppklubb så må vi beholde talentene vi har her, og skal vi gi de fra oss bør det være til klubber som driver på et langt høyere nivå enn oss, sportslig og økonomisk. De tingene hører ofte sammen.

Nok om det, det er som nevnt fire kamper igjen av sesongen. De skal vi vinne og jeg har seriøse planer om å være til stede på alle sammen. Det håper jeg du har også.

 

Nøtterøy – Follo 28-26 (15-15)

Nøtterøyhallen

Follo HK: Vladan, Halvard 1, Bjørnar, Anders 2, Magnus R, Martin 10, Erlend, Kasper 1, Dag, Benjamin 4, Tobias, Sander 4, Jonas 2, Victor 2, Magnus S

Follo Media-ballene:

 

 

 

 

 

 

***Vladan Abramovic

 

 

 

 

 

 

**Martin Lysdal Hansen

 

 

 

 

 

 

*Sander Smestad

For Follo Media 18.02.2019

Tekst: Magnus Gulliksen

Foto: Tor Solstad