Fra Balkan Follo Håndballcamp til Guttelandslaget!

Gjennom flere år har Follo Håndballklubb arrangert håndballskoler i feriene til håndball interessert ungdom. 

Ved inntoget av Valter Perisa i 2014/2015 sesongen, startet en prosess på hvordan man kunne lage et samlingspunkt hvor håndballglede og samhold blir satt høyt. Håndballskolene skulle inneholde et opplegg hvor alle ferdighetene til en håndballspiller skulle utvikles. Alt fra å stusse ballen mellom beina, til quiz om hvem som vant VM for kvinner.

Valter og den daværende troppen med unge spillere skulle sørge for at enhver spiller ble sett. Her skapte vi et miljø hvor det mestring og håndballglede skulle settes høyest. 

For å skape et slik miljø på så kort tid, krevde det mye av instruktørene. 


Jeg har selv vært med som instruktør siden 2014. Jeg og Elverums kaptein, Thomas Solstad (tidligere Follo Håndballklubb) hadde ansvaret for kullene født 2004/2005 de første årene våre i Follo. Disse kullene har bragt frem flere gutt- og jentelandslagspillere. (Vi velger naturligvis å ta noe av æren).

Mikkel Solheim, Andreas Tveit, Emma Lonn, Patrick Helland Anderson, Even Jacob Ungersnes

En av de som har vært tatt ut på landslagssamling er Vestby gutten, Linus Mork-Johansen. Vi pratet med han om hva han tenkte om sin tid fra håndballskolen, hans egen «karriere» så langt, og hva hans drømmer er.

«Hadde ingen interesse for håndball»

Kan du fortelle litt om din håndballkarriere så langt?

-Jeg begynte med håndball rett før jeg fylte ni – så jeg liker å si at jeg begynte litt seint. Som liten drev jeg med mange forskjellige idretter, også tenker kanskje de som leser dette at her kommer nok en historie om at allsidighet er viktig og at det er viktig å drive med andre idretter også hvis man skal bli skikkelig god.

Linus formidler at hans foreldre var aktive og idrettsinteresserte. Storesøsteren hans som også spiller håndball, var også en viktig faktor. Vestby-gutten beskriver videre hvordan han har vært igjennom det meste av idretter. Ski, terrengsykling, svømming, turn og friidrett. Allsidig type med andre ord.

-Faktisk så var jeg innom håndballskolen til Vestby håndballklubb (VHK) som seksåring, men jeg hadde overhodet ingen interesse for hverken håndball eller idrett generelt. Etter hvert ble det sånn at foreldrene mine sa at jeg måtte drive med noe og etter litt frem og tilbake ble det håndball.

«Follo Balkan Håndballcamp har spilt en stor rolle for meg»

Du var deltaker på Follo Håndball sine håndballcamper for noen år siden? Hvordan var det å være deltaker? Har du noen historier?

-Jeg har faktisk vært på ganske mange av Follo HK sine camper. Tror det ble seks-syv stykker før jeg ble for gammel – og jeg har veldig gode minner. Jeg har ingen spesielle historier, men min historie som håndballspiller så langt er kanskje litt annerledes, og håndballcampene til Follo har en spilt en ganske stor rolle for meg. 

-Som nevnt så var det ikke gitt at jeg skulle bli håndballspiller, eller idrettsutøver for den saks skyld.

Flere av den gangs instruktører er fortsatt i klubben i dag. Er det noen av spillerne du spesielt husker fra den tiden?-Jeg husker veldig mange av spillerne, både fra campene og fordi jeg har sett mange Follo-matcher etter hvert. Fra campene husker jeg selvfølgelig de som var instruktører på mine grupper best: Eirik Fossnes og Thomas Solstad. Selv om Thomas ikke spiller i Follo nå, så må han nesten nevnes. Thomas kommer og besøker oss litt på trening med laget vårt i Ski, og det må jeg si er litt stas.

«Jeg følte ikke mestring»

Du har gått gradene fra Vestby, Follo Håndballskole til Ski og nå blitt tatt ut på LM04. Hvordan har du kommet hit du er?

-Det at jeg har gått gradene så langt er en veldig treffende beskrivelse. Fra starten var jeg jo hverken interessert eller særlig flink. Faktisk hadde jeg så store problemer med å ta imot ballen de første årene at treneren min i VHK trodde jeg hadde problemer med samsynet og trengte briller. Som håndballspiller er det en forholdsvis stor ulempe å ikke kunne ta imot ballen, så jeg følte ikke akkurat at håndball var noe jeg mestret. 

Det unge talentet beskriver utviklingsforløpet sitt. Synet var egentlig ingen utfordring, og etter hvert som mottak av ball ble enkelt, løsnet det. Fra å bli plassert på kanten i nivå-2, «etablerte» Linus seg på nivå-1 laget til Vestby. Og når mestringen kom, økte motivasjonen og idrettsgleden. Da var han håndballfrelst. 

-Etter hvert så ble det sånn at håndball ble det eneste jeg ville drive med – og det er her alle håndballcampenekommer inn. Jeg var vel med på alle camper og håndballskoler jeg kunne være med på, både i Follo og andre steder – og det gjorde at motivasjonen min steg et par hakk hver gang. I tillegg hoppet jeg på enhver mulighet til å spille håndball, enten det var i ferier eller med andre lag i klubben. 

-Faktisk så var jeg med søsteren min og trente med J14-laget til Ski i feriene når jeg var 12 – så jeg har vært villig til å strekke meg ganske langt for en treningsøkt ekstra for å si det sånn. Jeg begynte også veldig tidlig med egentrening – både fysisk og med ball, og faren min laget treningsrom til meg i garasjen når jeg var 11-12 år og der har det blitt en del timer så langt.Linus legger til at han har hatt veldig god oppfølging fra de rundt ham. Både mor og far stod på når han ville gi seg med idretten. Det samme gjorde trenerne, som mye mulig så et underliggende talent hos unggutten. Vestby-gutten trekker frem tidligere Follo-trener, Valter Perisa som en viktig person.  Den kroatiske treneren ga han både tillit og oppfølging, som ga Linus ny motivasjon.

Linus er en del av det svært gode G04-laget til Ski. Flere av gutta har deltatt på landslagssamlinger og regionale samlinger. Vestby-gutten forklarer at dette er en meget fin utviklingsarena, og det er morsomt å være en del av et så godt lag. Utviklingen fortsatte i riktig retning, og han ble tidligere i år tatt ut på landslagssamling for 04-kullet.

-At jeg etter hvert har blitt tatt ut til et par samlinger med LM04 er selvfølgelig veldig stas – og for egen del er det en annerkjennelse av at jeg etter hvert har blitt en ganske god håndballspiller, i hvert fall utgangspunktet tatt i betraktning, konstaterer han.

«Jeg vil bli så god at jeg kan spille der i fremtiden»

Det venstrehendte talentet slår fast at fokuset hans om dagen er å stadig utvikle seg. Fokuset ligger på å bli litt bedre hver dag, slik at han på sikt kan oppnå sitt store mål som håndballspiller.-Drømmen er å bli så god at jeg kan spille i Bundesliga en gang i fremtiden – men det er klart at det er langt frem dit. Så er målsettingen på kortere sikt å fortsette å utvikle meg, få vært med på noen flere LM-samlinger og vinne litt mer med Ski G04, avslutter Linus.

Thomas Solstad: -Utviklingen har vært morsom å følge!

En som har litt lik håndball-bakgrunn er nåværende Elverum kaptein, Thomas Solstad. Fra sine tidlige dager i Ski var ikke Thomas noe supertalent, men han hadde et mål. Han skulle bli best. Time etter time i styrkerommet og i håndballhallen ga resultater. Historien kan dere alle, og det er ingen tvil om at Solstad er en mann vi kommer til å se i Christian Berges landslagstropp om 1-2 år.

Thomas var som nevnt en av instruktørene til Linus under håndballskolene, og har fulgt med på det fremadstormende talentet.

-Linus Mork har jeg hatt på håndballskole siden har var liten og nylig startet med håndball. Utviklingen hans har vært utrolig morsom å følge med på! Han har vært ivrig og treningsvillig og har fått betalt for det. Jeg gleder meg til å se utviklingen i Ski G04 og i Follo når den tid er inne, forteller Thomas.

Vi i Follo Håndball syntes det er veldig stas å se unge lokale talenter blomstre opp fra håndballskolene vi arrangerer. Det å kunne bidra til mestring og glede er ting som er avgjørende for motivasjonen til en idrettsutøver. Har man ikke den, kommer man sjelden noen vei.