Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få bruke disse bokstavene etter hverandre, i samme setning

Det meste er sagt og skrevet allerede, og jeg har ikke tenkt til å gjenta alt. Men det uvirkelige har skjedde.

Vi rykker opp til Eliteserien!

Jeg har skrevet noen bokstaver i løpet av sesongen, og jeg har forsøkt å være så positiv som mulig, selv når det har butta litt imot. Men uansett hvor positivt jeg har tenkt, og selv på de dagene vi har rundspilt våre motstandere, har jeg ikke hatt tro på at jeg i løpet av sesongen skulle kunne bruke bokstavene V, I, R, Y, K, K, E, R, O, P, P, T, I, L, E, L, I, T, E, S, E, R, I, E og N etter hverandre, i samme setning.

Jeg hadde vært kjempefornøyd med sesongen selv om vi hadde tapt mot Lillestrøm og mista kvalikplassen

Vi har vært med å kjempe på øvre del av tabellen hele sesongen, og med tanke på hva vi opplevde i fjor er det en prestasjon i seg selv at vi har vært med helt der oppe. Vi unngikk nedrykk på mest mulig dramatiske måte, og vi avsluttet året med en gigantisk økonomisk redningsaksjon. Den viste at det er mange som bryr seg om klubben, og vi har i dag en litt tryggere plattform å stå på. Det var i grunnen nok for meg det. Jeg ville vært fornøyd med sesongen selv om vi hadde tapt mot Lillestrøm og mista kvalikplassen. Jeg ville selvfølgelig vært skuffa der og da, men når jeg omsider hadde fått summa meg ville jeg helt sikkert vært godt fornøyd med alt det bra sesongen har gitt oss.

Hvorfor hadde jeg ikke kameraet klart da det var tre minutter igjen av kampen?

Jeg hadde ståltro på at vi skulle slå Lillestrøm og klare kvalikplassen, men sikker var jeg ikke. Lillestrøm er mye bedre enn OSI og Vålerenga, og vi vet alle hva vi nesten klarte å få til mot de lagene. Det tok ikke mange minuttene av kampen før jeg skjønte at den lille usikkerheten jeg hadde var ubegrunnet. Vi tok tak i det fra start, og spesielt Kasper Lothe og Anders Huse lekte seg mot Romerikingene i den første omgang. Med ledelse 10-19 til pause satt jeg mest og lurte på hvilken dato kvalik-kampene skulle spilles. Nøtterøy ledet 13-11 til pause i sin kamp og så ut til å ha full kontroll, og da de litt ut i den andre omgangen ledet 18-13 gadd jeg ikke følge med på live-oppdateringene fra den kampen mer. Kvalikplass på oss ville uansett gjort søndagskvelden til en festaften. Så sto det plutselig 21-21 på Nøtterøy. Derfra og inn, sorry gutter, fulgte jeg omtrent ikke med på hva vi foretok oss ute på banen. Spenningen var på telefonen min. De siste minuttene av kampen mellom Nøtterøy og Sandnes var like spennende som første gang jeg fikk sitte oppe en fredagskveld og se på Derrick. Det var ikke til å holde ut. Og på samme måte som på den fredagskvelden for over 40 år siden var det ikke alltid jeg turte å se på skjermen, selv om det endte på beste måte. Derrick ordna som regel opp han også.

Jeg er fortsatt irritert på meg selv for at jeg ikke hadde kameraet klart i det øyeblikket spillerne, på grunn av jubelen på tribunen, forsto at Sandnes hadde gitt oss den hjelpen vi trengte. Helt dønn ærlig og ekte glede er det ikke så ofte vi får seg, og da vi fikk oppleve det hadde jeg kameraet i bagen. Sorry.

 

 

 

 

 

 

Mange ville sikkert skrevet «Nå begynner den virkelige jobben»

Det ville selvfølgelig vært fristende å skrive «nå begynner den virkelige jobben» og ramsa opp en hel masse store og viktige ting som må på plass foran neste sesong. Det skal jeg ikke bruke så mye som et sekund på nå, det får komme senere. Nå skal jeg bare være glad og benytte sjansen en gang til.

Vi rykker opp til Eliteserien!

 

 

 

 

 

 

Tusen takk for en helt uvirkelig fantastisk sesong.

 

 

 

 

 

 

Lillestrøm – Follo HK16-30 (10-19)

Follo HK: Vladan, Halvard 2, Bjørnar 1, Anders 4, Magnus Ramos 1, Martin 4, Erlend, Kasper 6, Dag, Benjamin 5, Sander 2, Jonas 2, Victor 2, Magnus S 1.

Follo Media-ballene:

 

 

 

 

 

 

***Kasper Lothe

 

 

 

 

 

 

**Anders Huse

 

 

 

 

 

 

*Magnus Rein Schønfeldt (for den første scoringen på veldig, veldig lenge)

For Follo Media, 18.3.2019

Tekst: Magnus Gulliksen

Foto: Tor Solstad og Magnus Gulliksen