Før kampen mot Vålerenga startet onsdag kveld var jeg kun nervøs for en ting. Ville bilen min bli taua bort, eller ville trafikketaten nøye seg med å plassere en gul remse bak vindusviskeren? Når kampen kom i gang forsvant nervene fort bort fra den frekt plasserte Volvo´n, de fikk mer enn nok annet å jobbe med.

Vålerenga er et klart bedre lag enn oss, i både ishockey og fotball. Men i håndball har de ikke helt fått det til, i hvert fall ikke i år. Før kampen i Jordalhallen onsdag kveld hadde laget null poeng på 19 kamper. Sesongen har vært så dårlig at laget i praksis hadde rykka ned til 2. divisjon før jeg hadde rukket å kjøpe en eneste julegave i fjor. Til tross for at jeg fortsatt har søvnproblemer etter nestenulykken mot OSI for en uke siden var jeg helt sikker på at vi skulle vinne ganske greit mot Vålerenga.

Til pause ledet Oslolaget 20-16.

Jeg skal ikke bruke mye tid på den første omgangen. Det er nok den svakeste omgangen vi har vist i år. Forsvarsspillet var svakt, keeperspillet var svakt og vi hadde masse tekniske feil. Jeg forsøker så langt det lar seg gjøre å skrive litt positivt, så det bør og skal nevnes at 16 scoringer i den første omgangen i seg selv var ganske bra. Og visstnok var den pizzaen (?!) Lars Hamborg hadde med seg på tribunen ganske god.

Vi er best i verden i 10 minutter. Erlend best i 60

Det blir feil å si at det var feststemning blant gjengen med Follosupportere på tribunen i pausen. Jeg satt mest og tenkte på hva jeg skulle skrive dersom kampen endte med tap. Supersupporter Erlend Fjeldheim, som egentlig er innlagt på sykehus, brukte nok pausen til å angre litt på at han hadde fått innvilget to timers permisjon. Lenger ned i dette referatet finner dere som vanlig Follo Media-ballene, der vi med stor presisjon kårer våre beste spillere. Det er ikke alltid den beste spilleren er den beste i hallen. I dag var hallens beste helt klart Erlend. Han møtte til kamp etter flere dager uten fast føde og med flere kanyler i kroppen enn en middels skiløper fra Østerrike. I det kampen var over bar det rett tilbake til sykehuset igjen. Det er en innsats og en kjærlighet til klubben jeg håper alle, inkludert de på banen, får med seg. God bedring Erlend, vi vet du snart er tilbake igjen for fullt.

Jeg skulle gjerne vært i garderoben i pausen, om ikke for annet enn å oppleve utestemme på dansk. Jeg vet ikke om Martin måtte ty til den stemmebruken, men om han ikke gjorde det er han nok født uten den egenskapen. Det er i grunnen litt uvesentlig hva som ble sagt og gjort, for det hjalp. I ti minutter.

Vi vant de første 10 minuttene av den andre omgangen 10-1. Vi hadde snudd kampen på rekordtid og leda helt plutselig 26-21. Vladan redda alt som blei pælma i hans retning, og vi bomma omtrent ikke i det hele tatt når vi hadde ballen. Om de første 30 minuttene var årsverste så var de første 10 av den andre omgangen årsbeste. De av Follosupporterne på tribunen, som fra naturens side er utstyrt med hvilepuls fikk denne tilbake igjen, mens jeg nøyde meg med å puste letta ut.

Det varte ikke så lenge. Isteden for å punktere denne kampen en gang for alle bestemte laget seg plutselig for å gi publikum valuta for inngangsbilletten. Vi ble riktignok ikke i nærheten så dårlige som i den første omgangen, men vi slapp Vålerenga inn i kampen igjen. Vladan redda ikke like mye som til å begynne med i omgangen, og fremover kom skuddbom og tekniske feil snikende tilbake. Noen få minutter før slutt var vi plutselig bare ett mål foran. Heldigvis fant Vladan ut at han skulle vise frem noen strafferedninger, og vi fikk putta på noen fine scoringer. Det siste minuttet var mest kaos og lite håndball, og da det hele var over hadde vi vunnet kampen med tre mål, 36-33.

Vi er fortsatt med og har kvalikplassen i våre egne hender. Vinner vi mot Viking hjemme i Stil Arena til onsdag og Lillestrøm borte den 17. mars får vi minimum kvalikplassen, og Nøtterøy ligger kun ett poeng foran oss på opprykksplassen. De har igjen Herulf borte, Sandnes hjemme og har et langt større press på sine urutinerte skuldre enn det vi har.

Når jeg fant jeg igjen bilen der jeg parkerte den, uten gul lapp på vinduet, er det bare et bevis på at alt kan skje.

Vålerenga – Follo HK 33-36 (20-16)

 

Follo HK: Vladan, Halvard 4, Bjørnar 1, Anders 6, Magnus Ramos, Erlend, Kasper 2, Dag, Benjamin 8, Martin 9, Sander 2, Jonas 2, Victor 2, Magnus

 

Follo Media-ballene:

 

 

 

 

 

 

***Anders Huse

 

 

 

 

 

 

**Halvard Lunde

 

 

 

 

 

 

*Martin Lysdal Hansen

 

For Follo Media 7.3.2019

Tekst: Magnus Gulliksen

Video: Magnus Gulliksen

Foto: Tor Solstad