Faren min, Ivar Herman Lorentzen døde av kreft i 2002. Han ble bare 59 år gammel. At Follo HK kan bidra med penger til kreftsaken gjør meg både stolt og rørt.

Pappa var en sånn pappa jeg ser mange av i hallen hver eneste dag. Vi var tre brødre som alle spilte håndball. Han var med over alt. Det blei mange kilometer på den gamle Granadaen. Han fulgte meg da jeg etablerte meg som trener også. Den vinteren han ble syk snakket han mye om at jeg burde satse på treneryrket. Jeg har mange ganger tenkt på hvor stolt han hadde vært hvis han hadde sett meg i Postenligaen for herrer.

Pappa røyka mye, men hadde sluttet. Han og mamma koste seg i sitt voksne liv, med store barn ute av redet. Kreften kom som lyn fra klar himmel. Han var på mange måter helt frisk da han plutselig stupte hjemme på stuegulvet i november 2011. Den usynlige sykdommen hadde produsert veske til hjerteposen. Til slutt var det nesten ikke plass igjen til hjertet. Han var full av kreft. Tre måneder etterpå døde han på Moss sykehus.

På Moss fikk han et stort flott rom med dobbeltseng, ekstra møbler og TV. Rommet var sponset av Kreftforeningen. Siden den gangen har jeg gitt dem penger nå og da.

Lørdag 15. desember kan det bli mye penger. En stor julegave fra bedrifter i Follo, fra dere på tribunen, fra gutta på laget og fra meg.

En håndballkamp. Lek med ball. For meg er det en flott måte å bidra til Kreftforeningen på.  Ditt oppmøte 15. desember kan gi penger til forskning, eller kanskje et rom, som kan gi flere en verdig avslutning på livet.

Vi sees neste lørdag. Jeg gleder meg. Det ville fatter`n ha gjort også.

Jan-Ivar