Trener’s hjørne

EM i Østerrike er over. Norge fikk en 7. plass. Et brukbart resultat tatt i betraktning det laget vi har. Slik jeg ser det har Norge – i hvert fall tidvis – en av verdens beste målvakter. Vi har en venstre kant i verdensklasse, og vi har veldig gode linjespillere. Så er det stopp. Sammenlignet med de aller beste er ikke bakspillerne våre gode nok. Bredden i stallen er også for tynn. På toppen av dette har Robert Hedin bare hatt laget i to mesterskap. I det første manglet han sågar halve laget. Vi var langt mer tålmodige med Gunnar Pettersen enn mange av de som nå vil ha Hedins hode på et fat. Det tar tid å bygge opp et lag. 7. plass er faktisk noe av det beste vi har gjort. Selvfølgelig skal de sette seg høye mål i forkant. Målet om semifinale hørtes ambisiøst ut, men det må man våge. At media, og da spesielt TV2, pisket opp stemningen for å få flest mulig seere / lesere, ja det var som forventet.

Follo HK er litt som Norge. Vi er også veldig gode i enkeltkamper, men ikke stabile nok til å ta medalje. Også hos oss er ikke bredden i stallen god nok. For all del, jeg synes det er mange spennende unge spillere i Follo, men de er ikke gode nok til å dra lasset i Postenligaen. Akkurat der er det dog en forskjell på Robert Hedin og meg. Jeg lar dem spille hvis de beste ikke leverer. Jeg hadde satt innpå Magnus Dahl mot Island.

I enkeltkamper, som den i morra hjemme mot Haslum, er det ikke sikkert at vi merker mangelen på bredde i troppen. Det er to intense måneder med kamper hver uke som bekymrer meg. Per i dag har vi en venstre kant, en linjespiller og en høyre kant på godt nok nivå. Bak på banen, og i mål, ser det mye bedre ut. Det er bare å krysse alt man har for at Anders Skiaker Myhra, Eldin Hajdarevic og Magnus Jøndal holder seg hele og friske.

I morra starter det altså igjen – det som skal ende med sluttspill for oss i april. Haslum har slitt med en del skader i EM pausa, men jeg tror ikke det får noen betydning for morgendagens match i Langhushallen. Jeg tror vi har en god mulighet til å slå dem. I bortekampen mot dem ledet vi tidlig 6-12. Etter en time-out fra dem snudde de til 11-12, før vi stakk av igjen til 11-18. Så, i løpet av noen minutter, fikk Anders Myhra rødt kort og Martin Juul avrevet korsbånd. Erik Strøm satt allerede på tribunen og spiste kjeks. Han kom aldri lengre enn til oppvarminga med sin vonde legg. Da var gode råd dyre. Fem minutter før slutt var bildet snudd. Haslum ledet 25-24. Likevel vant vi. Vi vant 26-27 etter noen fantastiske sluttminutter hvor Henrik Flack avgjorde kampen som linjespiller. Der og da flyttet vi en liten barriere.  Alt er mulig – tenkte jeg der jeg sto på parketten i Nadderudhallen. Og det er jo det. Alt er mulig i idrett. Vent å se! Kanskje spiller Norge semifinale neste gang?

Jan-Ivar