Datteren min ble syv år i november. De seks første julene i hennes liv var det aldri noen tvil; Julenissen fantes. Nå er hun ikke helt sikker lenger. Eldre søskenbarn har fortalt at det er noen som kler seg ut som nissen. Det handler om å ha troa, messer jeg for gutta i Follo. Med Nora på syv er det ikke like lett.

 

Uansett – nisse eller ikke – Nora er helt klar på at hun ønsker seg Nintendo DS til jul. Jeg fikk min gave lørdag. Ti måls seier over Drammen. Det var mer enn jeg kunne drømme om. Jeg var ganske sikker på at vi skulle vinne, og jeg sa det til spillerne mange ganger; Slapp av, vi slår dem. Men ti mål – nei det var moro. Det var nesten på høyde med fjorårets juniorgull i Oslo Spektrum.

Jeg trodde noen minutter at to svensker med fløyte i munn og kort i lomma skulle ødelegge hele opplevelsen med den merkelige utvisningen av Erik Strøm, men selv ikke fire minutter med en mindre kunne ødelegge lørdagskvelden. Drammen fikk ikke lage ett eneste mål i løpet av de fire minuttene. Vi vant perioden 1-0. Vi kunne ikke tape.

 

Etter kampen syntes journalistene jeg var kjedelig. Jeg syntes de var noen nisser. De ville snakke om medaljer, jeg ville snakke om en kamp av gangen. Sist det ble snakka om medaljer i Langhushallen reiste vi til Bodø og dumma oss ut. Den fella går jeg ikke i en gang til.

Jo da, vi er gode nok vi, men ikke hele tiden. Vi må bli stabilt gode på høyt nivå. Vi må bli enda bedre på bortebane, og vi må øve mer på å være favoritter.

Målet om sluttspillsplass ligger fast. Klarer vi det, kan vi sette oss mål om å vinne kvartfinalen. Da kan Follo HK reise til finalehelga som et av de fire beste lagene i Norge. Det ville vært flott i klubbens andre sesong i Postenligaen.

 

Førstkommende lørdag venter Runar på bortebane. En formidabel oppgave. Vi må tro på mer enn nissen for å vinne der nede. Jeg så de feide Haslum av banen nå i helga. Runar har fått sving på sakene etter mye sykdom og skader i høst. Men vi kan slå dem. Klart vi kan. Alt er mulig.

Det er til og med mulig at julenissen finnes. Jeg og skjønner at han som kommer på julaften er en som har kledd seg ut. Det er fordi den virkelige julenissen ikke kan rekke rundt til millioner av barn. Han må prioritere. Da velger han ikke velfødde norske barn med stappfulle ønskelister.

 

Det ordner seg med Nintendo DS. Seier borte mot Runar kan jeg dog ikke love. Men vi skal prøve. Vi skal prøve alt vi kan. Garantert!

 

Jan-Ivar

 

2009-12-10