Sjefens ord før kamp Jan-Ivars betraktinger dagen før kamp

Skrevet av NTH

En krone her og en krone der…

 

…og plutselig er du millionær, er det et ordtak som heter. Nå blir vel ikke vi i Follo HK millionærer sånn med det første, men lørdag spiller vi ”kronekamp” mot Drammen. Flere støttespillere har forpliktet seg til å betale en, to eller fem kroner per tilskuer. Om ikke du er blant de som har kjøpt avtalen er det viktig at du kommer. Jo flere tilskuere på lørdagens kamp, jo mer kroner i kassa.

Før lørdagens revansjeoppgjør mot Drammen skal gutta og jeg en snartur til Haugesund. I morgen møter vi Haugaland i en hall oppkalt etter Harald Hårfagre. Nå blir det nok ikke noe nytt ”slag ved Svolder” i Haraldshallen onsdag kveld, men selv om kampen ikke står om kongemakten i Norge, er den veldig viktig for oss. Haugaland har slått Fyllingen hjemme, og spilt uavgjort mot Haslum. Sterke resultater. Likevel har de bare de tre poengene. Ja, jeg vet at bortebane er merkelig mye vanskeligere enn å spille hjemme, men den gangen har jeg trua. Virkelig trua på at vi skal ta to poeng. 11 poeng til jul er målet. Da trenger vi aldri mer å se oss tilbake.

 

Kroner er det det handler om i morgendagens kommunestyre på Ski også. 37 millioner av dem til ny hall på Langhus. En stor investering for en blakk kommune. Så kommer jaggu Follo HK på banen og vil ha enda 5 millioner til. Jeg forstår politikernes bekymringer. Også jeg leser Østlandets Blad. Når foreldre til handikappede barn får tilbudet redusert, ungdomsklubben legges ned, kulturskolen sliter og de gamle på sykehjemmene ikke får tilfredsstillende pleie – synes det sikkert rart for mange av dere at friske elitespillere skal bli privilegert foran. Og jeg forstår det. Slik bør det ikke være.

Likevel – skal man bygge ny hall må man tenke fremtidsrettet. Da blir fem millioner ekstra ganske lite. Jeg tror ikke de folkevalgte får tilbake en slik mulighet til å lage en arena for fremtiden i kommunen.

Alle de overstående problemene tilhører befolkningen. Eller hele laget, for å bruke håndballspråk. Når vi får et problem i laget – må vi løse det sammen. Sånn er det med kommuneøkonomien også.

 

Jeg tror Follo Håndballklubb er i ferd med å gjøre noe med identiteten til alle dere som bor i regionen. Noe man i felleskap kan være stolte av. At det betyr mye for barn og unge ser jeg i hallen hver uke. Her om dagen fikk jeg en veldig hyggelig påminnelse om det på Ski Storsenter også. Jeg hadde litt tid til overs før trening, og gikk og ruslet inne på senteret. Plutselig var det noen som nappet meg i jakka. Da jeg snudde meg så jeg rett inn i to store brune øyne. Hun var kanskje ti – tolv år, og kullsort i huden. – Do Follo trene?, sa hun til meg. Jeg forsto det ikke med det samme, men hun gjentok; -Do Follo trene? Mamma`n sto sjenert i bakgrunn. Da oppfattet jeg. Hun kjente meg igjen. Hun spilte håndball selv, og hadde vært på kamp. Vi fikk oss en bitteliten hyggelig prat. Akkurat da tenke jeg ikke et sekund på kroner – verken til klubbkassa eller til ny arena.

 

Jan-Ivar